Karanteneloven
Lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte (karanteneloven) trådte i kraft 1. januar 2016. Loven erstattet tidligere gjeldende retningslinjer om samme tema.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for forvaltningen av karanteneloven.
Lovens formål
Formålet med karanteneloven går frem av § 1 a:
§ 1 a. Lovens formål
Loven skal bidra til å fremme den alminnelige tilliten til forvaltningen og det politiske systemet ved overganger som omfattes av loven, ved å:
a. motvirke at noen får særlige konkurransefordeler
b. beskytte intern informasjon i statsforvaltningen
c. beskytte andre virksomheters forretningsinformasjon som statsforvaltningen har fått tilgang til
d. medvirke til å opprettholde skillet mellom politisk ledelse og embetsverk
Karanteneloven skal blant annet motvirke at informasjon som en politiker har tilegnet seg i embetet eller stilling – og som ikke er allment kjent – brukes til å gi noen særlige konkurransefordeler eller brukes til å ivareta særinteresser. Loven skal også bidra til å forebygge mistanke om slik bruk. Det tidsmessige skillet som karantene og saksforbud innebærer, skal bidra til dette.
Endringer i Karanteneloven
I 2025 vedtok Stortinget endringer i karanteneloven, i tråd med regjeringens lovforslag i Prop. 95 L (2023–2024) – regjeringen.no.
Endringene trådte i kraft 1. juli 2025 og gjelder reglene om saksforbud, informasjonsplikt for politikere, godtgjørelse for politikere som er ilagt karantene, og reaksjoner ved brudd på karanteneloven eller på vedtak med hjemmel i loven. En formålsbestemmelse er også tatt inn i loven.
Lovens virkeområde
Hvem loven gjelder for og hvilke overganger som er omfattet, går frem av karanteneloven § 1:
§ 1. Hva loven omfatter
Karanteneloven omfatter statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere som skal tiltre stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller som etablerer egen næringsvirksomhet.
Loven omfatter ikke overganger til partipolitisk arbeid eller politiske verv i Stortinget, kommuner og fylkeskommuner.
Karanteneloven § 2 definerer «politiker og politisk stilling» som nåværende eller tidligere medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere. Statsråder og statssekretærer er embetsmenn som er utnevnt av Kongen i statsråd, mens politiske rådgivere er ansatt av Statsministerens kontor.
Informasjonsplikt
Politikere skal gi opplysninger til nemnda når de innen 18 måneder etter å ha fratrådt et politisk embete eller stilling, går over til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, eller etablerer egen næringsvirksomhet.
Informasjonsplikten er fastsatt i karanteneloven § 5.
Med virkning fra 1. juli 2025 er informasjonsplikten utvidet på to punkter. For det første er perioden etter fratreden utvidet fra 12 til 18 måneder. For det andre omfatter plikten også dersom det i samme periode etter fratreden skjer endringer i
- hvilke sektorer eller bransjer politikeren skal arbeide i,
- politikerens kontakt med myndighetene, og
- den organisatoriske plasseringen i en stilling, et verv eller en næringsvirksomhet.
Politikeren skal gi nemnda de opplysningene den trenger å fatte vedtak etter loven. Politikeren skal blant annet opplyse om
- oppgaver og ansvar i den politiske stillingen eller embetet,
- konkrete saker eller saksområder politikeren har arbeidet med eller vært involvert i, og
- ansvar og oppgaver i ny stilling, verv eller i egen næringsvirksomhet.
Ved overgang til egen næringsvirksomhet skal det dokumenteres at virksomheten er registrert i Brønnøysundregistrene og har organisasjonsnummer.
Politikeren skal gi opplysninger til Karantenenemnda minst tre uker før overgangen finner sted, eller før endringer som nevnt i § 5 tredje ledd trer i kraft. Fristen er satt for at nemnda skal kunne fatte vedtak før tiltredelsen i den nye stillingen eller vervet, oppstart av egen virksomhet eller før endringer trer i kraft.
Dersom fristen ikke overholdes, kan ikke tiltredelse, oppstart eller endringer iverksettes som planlagt. Dette vil også være et brudd på informasjonsplikten. Brudd på karanteneloven kan medføre reaksjoner. Dette er omtalt nedenfor.
Karantene og saksforbud
Karantene innebærer et tidsbegrenset forbud mot at politikeren tiltrer en stilling eller et verv utenfor statsforvaltningen eller etablerer egen næringsvirksomhet, se karanteneloven § 2 annet ledd.
Karantene kan ilegges i maksimalt seks måneder etter fratreden.
Vilkårene for å ilegge karantene fremgår av karanteneloven § 6:
§ 6. Karantene
Karantenenemnda kan, ved overgang til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablering av næringsvirksomhet, i særlige tilfeller ilegge en politiker karantene i inntil seks måneder etter fratreden når
a. det foreligger en konkret forbindelse mellom politikerens tidligere ansvarsområder, arbeidsoppgaver i den politiske stillingen eller bestemte saker som var til behandling i departementet i politikerens funksjonstid, og interessene til den virksomheten politikeren blir tilknyttet eller etablerer, eller
b. politikerens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver har gitt eller kan gi virksomheten politikeren blir tilknyttet eller etablerer særlige fordeler, eller
c. overgangen på annen måte kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen generelt.
Saksforbud innebærer et tidsbegrenset forbud mot at politikeren involverer seg i bestemte saker eller saksområder. Dette omfatter blant annet å drive påvirkningsarbeid, gi råd eller opptre på vegne av andre og delta i saksbehandling, møter eller forhandlinger, se karanteneloven § 2 tredje ledd.
Vilkårene for å ilegge saksforbud er regulert i karanteneloven § 7:
§ 7. Saksforbud
Karantenenemnda kan i særlige tilfeller, dersom ett eller flere av vilkårene i § 6 er oppfylt, ilegge en politiker saksforbud i inntil tolv måneder etter fratreden. Saksforbud kan ilegges i stedet for eller i tillegg til karantene.
Dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner, kan det ilegges saksforbud i inntil 18 måneder etter fratreden.
Vilkåret om at det skal foreligge et «særlig tilfelle», innebærer at karantene og saksforbud bare skal ilegges i unntakstilfeller.
Godtgjørelse
En politiker som er ilagt karantene har rett til godtgjørelse i karantenetiden, med unntak av tilfellene nevnt i karanteneloven § 8 andre ledd. Dette gjelder politikere som er ilagt karantene ved overgang til
- egen næringsvirksomhet som er etablert etter tiltredelse i det politiske embetet eller den politiske stillingen,
- egen næringsvirksomhet som ikke tidligere har hatt reell drift, og
- stilling, verv eller egen næringsvirksomhet som er en bistilling eller et bierverv.
I karantenetiden er politikere omfattet av en ordning som svarer til gruppelivsordningen etter hovedtariffavtalene i staten. Gruppelivsordningen er en engangsutbetaling til etterlatte ved dødsfall.
Brudd på karanteneloven
Ved brudd på karanteneloven eller på vedtak med hjemmel i loven, kan nemnda treffe vedtak om
- pålegg og tvangsmulkt (§ 18)
- administrativ inndraging (§ 19)
- overtredelsesgebyr (§ 20)
- opphør og tilbakekreving av godtgjørelse (§ 21)
Dersom en politiker for eksempel bryter informasjonsplikten eller ikke overholder et ilagt saksforbud, kan nemnda gi pålegg om at det ulovlige forholdet opphører. Nemnda kan fastsette tvangsmulkt for å gjennomføre et pålegg innen en fastsatt frist.
Nemnda kan også treffe vedtak om å helt eller delvis inndra inntekt som er oppnådd ved lovbruddet eller ved brudd på vedtak med hjemmel i loven.
Karantenenemnda kan ilegge overtredelsesgebyr når politikeren grovt uaktsomt eller forsettlig har overtrådt karanteneloven eller vedtak truffet av nemnda. Når nemnda skal vurdere om det skal ilegges overtredelsesgebyr skal det legges vekt på hvor grovt bruddet er, graden av skyld, om politikeren har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel av bruddet, politikerens økonomiske evne og den preventive effekten.
I kapittel 2 i forskriften til karanteneloven er det gitt detaljerte regler om tvangsmulktens størrelse og maksimal størrelse for overtredelsesgebyr.
Nemnda kan også å vedta at tilkjent godtgjørelse skal opphøre og krevet tilbakebetalt helt eller delvis, dersom en politiker handler i strid med et vedtak om karantene.
Saksbehandling
Karanteneloven § 3 regulerer saksbehandlingen i nemnda. Det er også fastsatt regler om saksbehandlingen i forskriften til karanteneloven.
I tillegg gjelder forvaltningsloven og offentleglova.